Hunder kan rammes av en lang rekke smittsomme sykdommer – også kalt "infeksiøse sykdommer". Heldigvis finnes det effektive vaksiner. I Norden er vi flinke til å vaksinere, og det holder sykdomstilfellene til et minimum. Men det er viktig at vi fortsetter med å vaksinere, særlig på grunn av den økte reiseaktiviteten, hvor hundene stadig oftere blir med.
Vaksinene inndeles i to grupper: kjernevaksiner og tilleggsvaksiner. Kjernevaksinene bør alle hunder ha fordi de beskytter mot svært smittsomme og potensielt dødelige sykdommer som alle hunder kan bli utsatt for. Tilleggsvaksinene kan også være nødvendige for noen hunder, det avhenger av hundens livsstil.
Be dyrlegen din om å sette opp et vaksinasjonsprogram egnet for nettopp din hund. Husk at vaksiner kun beskytter i en begrenset periode og derfor må gis gjennom hele hundens liv.
Det er veldig viktig å beskytte valpen din mot livstruende sykdommer. Første vaksinasjon anbefales når den er åtte uker gammel. For å sikre god og langvarig beskyttelse, skal vaksinasjonen gjentas når valpen er 12 uker gammel, og enda en gang når den er 16 uker gammel. Når valpen er mellom 1/2 år og 1 år gammel, er tiden inne for å vaksinere igjen.
Disse beskytter mot svært smittsomme sykdommer som ALLE hunder bør vaksineres mot
En særdeles smittsom og ofte dødelig virussykdom som er tett beslektet med meslinger hos mennesker. Les mer
Parvovirus er et svært smittsomt virus som oftest angriper valper og uvaksinerte voksne hunder. Les mer
Symptomene inkluderer som regel feber, rennende nese og øyne, luftveisproblemer og manglende appetitt. I noen tilfeller vil viruset angripe sentralnervesystemet, noe som oftest vil føre til at hunden dør. De hundene som overlever vil ofte være permanent nevrologisk skadet og ha fått et tykt, forhornet lag på tredeputene og snuten. Valpesyke forekommer sjelden i Norden, men finnes lenger sør i Europa, særlig i det gamle Øst-Europa, samt i fjernere land der hundevaksinasjon ikke er utbredt.
Viruset kan overføres ved direkte kontakt mellom hunder, eller via omgivelser som er forurenset med avføring fra infiserte hunder. Viruset angriper spesielt beinmarg, hjerte og tarm. Sykdommen kjennetegnes av svært voldsom, blodig diaré som ødelegger innsiden av tarmen slik at bakterier kan slippe ut i blodet. Lykkes man i å redde hunden ved hjelp av intensiv væskebehandling og antibiotika, er det risiko for at hjertet kan ha tatt permanent skade.
Et virus som overføres via spytt, urin og avføring og spres til vitale indre organer. Les mer
Viruset angriper celler på innsiden av blodårene og spres til lever, nyrer, milt og lunger. Symptomene inkluderer apati, anoreksi, tørste, rennende øyne og nese, og innimellom magesmerter og oppkast samt ødem i hodet og kroppen. Dødeligheten ligger mellom 10 og 30 % og er høyest blant unge hunder. Hunder kan utskille virus i 6 måneder eller lenger etter en infeksjon.
Sykdommer som det anbefales å vaksinere mot avhengig av hundens omgivelser og generelle livsbetingelser.
En infeksjon med spiralformede bakterier som vanligvis overføres via rotteurin i stillestående vann. Les mer
Parainfluensa er et virus som er en del av det såkalte "kennelhostekomplekset". Les mer
Bakterien kan overføres til hunden enten ved inntak gjennom munnen eller rifter i huden. Symptomene på en leptospiroseinfeksjon vil ofte være feber, nedstemthet og anoreksi, samt endring i urineringsmønsteret, i og med at bakterien angriper nyrene. Leptospirose kan overføres til mennesker via gnagere eller fra infiserte hunder. Leptospirose er en potensielt dødelig sykdom hos hunder.
Det er snakk om en større gruppe virus og bakterier som kan forårsake kennelhoste. Ofte infiseres hunden med mer enn én av disse på samme tid. Kennelhoste kjennetegnes ved hyppige hosteanfall, som ofte ender i en oppkastlignende oppgulping av slim. Kennelhoste går ofte over av seg selv, men da viruset skader det beskyttende cellelaget i de øvre luftveier, kan hunden utvikle lungebetennelse lenger frem i et kennelhosteforløp. Ved å vaksinere mot parainfluensa kan man oppnå delvis beskyttelse mot kennelhoste.
Herpes hos hund er også en del av kennelhostekomplekset (se parainfluensa), men forårsaker mest problemer ved drektighet. Les mer
Når hunden først har fått herpes, forblir viruset i kroppen for alltid. Det kan ligge i dvale i nervecellene og først bryte ut hvis hunden blir stresset eller drektig. Dette oppdages som regel ikke, men når viruset bryter ut, vil hunden smitte andre hunder. En drektig tispe som smittes eller får et virusutbrudd mens hun er drektig eller nettopp har født, vil smitte valpene sine. Hvis hun er drektig, kan det bety at valpene enten dør eller fødes små og svakelige. Smittes valpene under eller umiddelbart etter fødselen, vil viruset ofte forårsake kraftige buksmerter, ofte etterfulgt av død. Har du mistanke om at tispen din kan være smittet med herpes, er det en god ide å vaksinere og å gjøre det hver gang hun blir drektig.
Da borreliabakterien skal ”aktiveres” i flåten, før den kan overføres, går der som regel et eller flere døgn fra flåten har bidt sig fast, til borrelia overføres. Hunde er langt fra så følsomme overfor borreliainfektion som mennesker, men infektionen kan give feber, tilbagevendende halten og på lang sigt nyresvigt. Nogle hunderacer, blandt andet Berner Sennen og Retrievere, er mere følsomme over for infektion end andre. Lever din hund i et område, hvor den ofte udsættes for flåtbid, kan det være en fordel at vaccinere den. Op til 20 % af flåterne i Norden kan være bærere af borrelia.